Et ansikt som ligner på norsk politikk

ok9788203194276
Av Geir Gulliksen, Aschehoug, 2008. 
Er bare tittelen som er dårlig, resten er bra. Gulliksen skriver gode dikt, litt rare dikt, litt eksistensielle dikt. Disse handler om døden, eller noen av dem, om en død bror, om at også han har vært barn, et helt dikt skrevet av en kuk! og om krig, og om moren, og om andre som skriver dikt, og ja. Geir Gulliksen kan sakene sine. Men i motsetning til Haagensen og Carmona-Alvarez som jeg også har lest en del, så føles dette mer voksent. Han skriver om barna sine, og den døde broren, og ja, voksent, jeg las den og kom over et dikt jeg ville vise til pappa, (gi diktsamling til pappa, haha) så jeg gav den til mamma istedet for, og sa at hun ikke trengte forstå alt. men altså, er det fordi han er så mye eldre enn meg at jeg synes det er mer voksne, at det er en helt annen måte å se på, når man er femogførti, ikke gammelt det, men voksnere enn jeg er, men synes ikke rune christiansens dikt får meg til å føle meg ung akkurat, og de er like gamle. vet ikke, noe gjør det i hvertfall, 

vel verdt å lese

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits