Frank O´Hara

fwmoharaginsbergtalking

I dag dumpet Frank O´Hara ned i postkassen min, eller Paul har vel vært død i noen år, siden 1966 så hadde vært rart om han kom dumpende ned i postkassen min, og litt usmaklig også, men ja, jeg snakker selvfølglig om en bok av han, som jeg hadde glemt å ha bestilt. Er en bok som het selected poems, som inneholder nettopp det, omtrentlig 120 dikt av denne amerikaneren som var en samtidig av Allen Ginsberg, og Jackson Pollock, Klein og de Kooning, altså i stedet å være på femtitallet, (og sikkert ennå) NYC. Jeg noterte meg først navnet i sommer en gang, en eller annen film, serie, et eller annet, en mann kommer inn i en kafe, og spør han som sitter ved siden av hva han leser, han svarer Frank O´hara, og tittelen, Meditations in a Emergency, fortalte om hvordan han hadde skrevet deler av den akkurat her (bardisken ved cafen) og på spørsmålet om den var bra, så fikk denne mannen jeg ikke husker hvem er, men husker hadde kledd seg pent for å få seg en jobb, kanskje vært i retten, hvem vet, vite at det nok ikke passet for han, som sikkert er noe slik reversj psykologi som fikk meg til å notere meg ned navnet og boken. Senere las jeg det et annet sted, dette navnet, og at han hadde av hadde laget en ny type diktskriving som het personism. Så jeg las litt om det og bestemte meg for å sjekke det ut, og gikk på Audiatur, hvor jeg i hvert fall må ha over tre bøker så jeg slipper unna de 19 kronene i porto, men sikkert hadde syv før jeg gikk på gå til handlekurven, min vane tro, skal man først handle bøker så er ikke en nok, men de andre kom for tre uker siden, denne uteble, og det gikk sin tid og jeg hadde glemt den. Personism, er i få ord, hendvendelse til en annen person, og som han sier i sitt to siders manifesto, er det som i grunnen kunne vært sagt på en telefon. Han fant det ut etter å ha skrevet et dikt til noen han var forelsket i, og ja, som sagt, i grunnen kunne ha ringt i stedet for. Dette ville da ødelegge all litteratur, skrev han, ganske overmodig. Jeg kan si at jeg har sett dette bli brukt i endel norsk litteratur, hendvendelse til et du, fortellende til noen, som Ramslies Biopsi og Haagensens Adressebøker, noe jeg liker veldig godt, så jeg fikk jo denne, som jeg kanskje har tenkt at jeg skulle se litt på orginalen, men har bare kikket litt på enkelte dikt, før jeg begynte å jobbe i dag, og nå skal jeg til å sette meg ned å lese litt. Selected poems høres jo i grunnen ut som om kanskje kommer til å stort sett være fra tiden før manifestoet, siden han virket som poet (i hvert fall først utgitt) i 1951, og manifestoet kom i 1959 (3.september) og han da bare levde i 6 år til (januar 1966). Menmen, skal fortelle dere hva jeg synes senere. 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits