Morten Øens Ingenting, ingen, ingensteds aldri

"ABANDON ALL HOPE YE WHO ENTER HERE is scrawled in blood red lettering on the side of the Chemical Bank near the corner of Eleventh and First and is in print large enough to be seen from the backseat of the cab as it lurches forward in the traffic leaving Wall Street and just as Timothy Price notices the words a bus pulls up, the advertisement for Les Miserables on its side blocking his view, but Price who is with Pierce & Pierce and twenty-six doesn't seem to care because he tells the driver he will give him five dollars to turn up the radio, "Be My Baby" on WYNN, and the driver, black, not American, does so."

 

Starter American Psycho av Bret Easton Ellis, og Øen har brukt denne linjen i forskjellige varianter i tre av kapitelene i boken sin. Om det er noen andre likheter, det er noe av de fremgangs rike personene som kan virke like, Jon Kristian kunne kanskje passet inn I begge bøkene, men ellers så er det ikke så mange likheter, kanskje noen sexscener som kunne like gjerne kunne vært Bateman so utførte, ikke Trine, men den andre parten er mer med på det enn når Bateman setter i gang.

 

Nå er det vel godt og vel ti år siden jeg leste American Psycho så jeg husker ikke all verden, så jeg skal ikke prøve meg ut på noen andre sammenligninger. (Den uthevede teksten er hentet fra Dantes Gudommelige Komedie, og skal stå over inngangen til helvete). 

 

 

Øens språk er godt, og leker seg i nærheten av klisjer, men holder seg på god avstand likevel. Og språket skinner ofte igjen at det er poet Øen i grunnen er.

 

Vi møter Frank, om er kunstfotograf, og en dyktig en, som har stukket av fra kjæresten mens hun er i tyrkia på ferie, for å bli kunstner i Oslo. Men hans perfekte handverksmessige landskapsbilder er ikke noe for kunstverden i Oslo. Han begynner i stedet på noe nytt. Han lager en serie av stillbilder fra drøy internetporno, inspirert av Roland Barthes. Han fordriver tiden med dikter kompisen Andreas og kunstner Jon Kristian, som er suksessrik, for å male vinger på mennesker. Han møter også Trine som er interiørdesigner, og innleder et forhold som fører inn i en BDSM verden.

 

Foruten om at en oppskrift på side 88 ikke funker, de soltørkede tomatene, kan jeg anbefale boken, om man ikke er kresen om noen litt for grafiske og ikke helt misjonærstilling sexscener. 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits