Koloss

Driver, i likhet med mange andre regner jeg med, å jobbe meg gjennom kolossen til Pedro Carmona-Alvarez. Rust kom for noen uker siden, og er på voldsomme 741 sider, imotsetning til hans forrige roman, La det bare være blåmerkene igjen, på 170, er denne skrevet med punktum og med vanlige rettskrivingsregler, men likevel med Carmona-Alvarez lekne poetiske letthet. Selv om jeg ikke har kommet meg lenger enn rundt side 200 eller deromkring, er dette en bok jeg nok ikke legger fra meg før siste side er unnagjort. 

Romanen er todelt, den ene delen handler om Passolini, frontfiguren i bandet The White House, som gjør det godt, og tar for seg bandet fra starten, guttunger som møttes på barneskolen, til de blir store, og til sist, på toppen av karrieren forsvinner Passolini, eller egentlig Miguél Ángel, og etterlater seg et tomrom. Daniel Strøm, første dels forteller, blant andre, skal gifte seg, og bandet skal spille i bryllupet hans. Det var her det hele startet, skal man tro forfatteren selv, som sa det på lanseringen, og i diverse intervjuer, han skrev om et bryllup med et band hvor det manglet en i bandet. Men det må ha ballet på seg et sted. 
Romanens andre del, foregår i Buenos Aires, hvor Miguel Àngel dukker opp i en hevnergruppe, som tar livet av åtte mennesker, koblet til tortur og vold under Pinochet,  etter å ha lest opp for dem deres ugjerninger, Dette har jeg ikke lest ennå, men klassekampens anmelder, Espen Stueland, sier dette er den beste delen av boka, og da er det jo bare å glede seg. 

Som ofte med Carmona-Alvarez er det ikke fritt at ting dukker opp andre steder og, som om man høres Sister Sonny kan man finne referanser til Prinsens gate (og omvendt), hans forrige diktsamling. I antologien Den beste låta, som kom ut på Cappelen Damm for en måneds tid siden, hvor kjente norske forfattere skriver et stykke prosa til sin favorittlåt, er Carmona-Alvarez bidrag skrevet til favorittsangen, I Dream of Billy and I Dream of Horses, fra albumet Bored, She makes frogs, av ingen andre en The White House, Rusts fiktive band. Også verdt å lese. 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits