Winter´s bone



Jeg så filmen for en mnd siden og ble blown away, som det heter, og leste nettopp boka, og følte jeg fikk de tingene jeg lurte på som ikke var i filmen. Woodrell har sin egen stil, Courntry Noir, som jeg nevnte om Death of sweet mister som jeg skrev om for noen innlegg siden og denne er på ingen måte dårligere. Man ser alt gjennom den udannede Rees øyne, en seksten år gammel jente uten for mye utdanning og vi kan for eksempel glede oss over ting som " she sang to the old song she learned in school of the yellow submarine with all the people living in it". Det er ikke noe påtatt ved Ree. Hun er en jente som bor i et miljø i tykkeste Missouri og er oppdratt der. Man går ikke inn i andres hus uten å bli bedt inn, for traspassing gir grunn til å skyte. I familien av Dollys, som hun selv er en av, har mennene navnene Milton, Haslam, Jessup eller Arthur, det er hundrevis av Dollys og halvparten av dem heter Milton, så det ikke skal være så lett å vite hvem det er snakk om, resten heter et av de andre navnene. De lever av å dyrke pot eller koke metaamfetamin, og har utviklet seg fra redneks som drev med moonshine. Hun har en mor som er gal, to brødre som hun har ansvaret for siden faren er borte som så ofte før. Men så kommer sherrifen og sier faren har pantsatt huset som kausjon og om han ikke møter opp i retten kommer det til å bli tatt fra dem. Hun, som er den eldste med hodet i behold må på leting etter faren før hun mister alt. En resie rundt om i nærmiljøet i Missouri med kriminelle rednecks. Og hele veien til slutten blar man videre, det er ikke dødtid i denne under tohundresiders romanen. Den anbefales veldig og også at man ser filmen etterpå.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits